Atferdsdesign
Atferdsdesign er en fagdisiplin som handler om å forstå og påvirke menneskelige handlinger gjennom innsikt i hvilke mentale tankeprosesser som foregår. Ved å forstå mekanismene i for eksempel valgsituasjoner kan vi designe produkter eller tjenester som hjelper oss eller kundene våre mot en ønsket atferd. Fagfeltet er satt sammen av kunnskap fra atferdspsykologi og atferdsøkonomi, og det henter verktøy og metoder fra blant annet designtenkning.
Du definerer målene for atferdsendring som ønskede handlinger under Veier videre.
Du lager handlingsdrivere i kjerneinnholdet gjennom å forstå de mentale prosessene brukeren står i.
Anbefalt ressurs: Richard H. Thaler, Cass R. Sunstein: Nudge (Penguin, 2017)
Se også: kjernemodellen.no/atferdsdesign
Brukertesting
En brukertest er en simulering av at ekte brukere gjør ekte oppgaver i en ekte kontekst. Dette er den beste metoden for å sjekke om det du lager, faktisk vil fungere i virkeligheten. Testen gir deg i tillegg innsikt i brukerbehovene og gode ideer til videreutvikling. Halve verdien av en brukertest er å være med på å observere, så jo flere observatører, desto bedre.
Du bør alltid brukerteste den eksisterende løsningen før et redesign. Er det en helt ny løsning, kan du brukerteste konkurrenter og andre sammenlignbare løsninger. Du bør også brukerteste skisser, prototyper og tekster underveis i utviklingsprosessen.
Brukertesting gir deg innsikt i brukerbehov og kan avdekke brukeroppgaver og spørsmål. Det er også en god måte å finne ut om kjerneinnholdet løser brukeroppgavene på.
Anbefalt ressurs: Eli Toftøy-Andersen, Jon Gunnar Wold: Praktisk brukertesting, 2. utgave (Cappelen Damm, 2021)
Business model canvas
En framgangsmåte for å jobbe med design av forretningsmodeller, som er utviklet av Alexander Osterwalder med flere. Metoden tar utgangspunkt i en arbeidsflate (også kalt canvas) som ser på sammenhengene mellom kanaler, kunderelasjoner, partnere, aktiviteter, ressurser, kostnadsstruktur og inntektsstrømmer. Basert på denne kartleggingen utformes et verdiforslag for kunden.
Business model canvas er et godt utgangspunkt for å jobbe med strategi og mål for løsningen.
Verdiforslaget gir deg gode innspill til hvilke kjerner du bør jobbe med.
Utforming av kjerneinnholdet innebærer også å jobbe med verdiforslaget.
Anbefalt ressurs: Osterwalder m.fl.: Business Model Generation (John Wiley & Sons, 2010)
Designtenkning
Designtenkning (engelsk: design thinking) handler om å overføre designerens tankesett til hele organisasjonen. Ved å sette brukerne i sentrum og lage tjenester som møter deres behov, øker innovasjonsevnen og lønnsomheten. Verktøyene som brukes, hentes gjerne fra fagområdene brukeropplevelse/UX og tjenestedesign.
Kjernemodellen er designtenkning i et nøtteskall, anvendt på ett og ett område av gangen. På denne måten kan modellen fungere som en enkelt tilgjengelig «snarvei» til designtenkning som alle kan forstå.
Anbefalt ressurs: Tim Brown: Change by Design (HarperCollins, 2011)
Dybdeintervju
Dybdeintervjuer er den beste innsiktsmetoden for å bli kjent med brukerne og deres behov. Metoden går ut på å avdekke brukerbehov gjennom å snakke med representative brukere. Lag en intervjuguide og bruk den til å grave i brukernes motivasjon, behov og mentale modeller. Ved å stille utdypende spørsmål og være oppriktig nysgjerrig vil du få unik innsikt, gode ideer og en empatisk forståelse av brukerne.
Du bør gjennomføre brukerintervjuer jevnlig for å få innsikt i brukere og brukerbehov. Dette hjelper deg å velge de riktige kjernene å jobbe med og gir deg grunnleggende kunnskap om brukerbehovene.
Dybdeintervjuene vil også gi deg innsikt i brukeroppgavene og de relaterte spørsmålene du må besvare gjennom kjerneinnholdet.
Anbefalt ressurs: Steve Portigal: Interviewing Users (Rosenfeld Media, 2019)
Empatikart
Et empatikart er en felles visualisering av innsikt om en type brukere. Øvelsen handler om å samarbeide om å uttrykke hva en typisk bruker vil si, gjøre, tenke og føle i en situasjon. Dette kan bidra til å utvikle felles empatisering og delt forståelse av brukerne og deres behov i en gruppe.
Empatikart er en god tilleggsøvelse i forbindelse med at dere fyller ut målgruppefeltet i kjernemodellen.
Anbefalt ressurs: Dave Gray m.fl.: Gamestorming (O'Reilly, 2010)
Foggs atferdsmodell
Atferdsmodellen til BJ Fogg er en enkel og universell formel for menneskelig atferd:
atferd = motivasjon + evne + trigger
Motivasjon handler om hvor sterkt du ønsker å gjøre handlingen, evne er din kapasitet til å utføre handlingen, og trigger er et signal som setter i gang prosessen. Dette innebærer blant annet at hvis motivasjonen er høy, tåler brukeren å jobbe litt. Hvis motivasjonen er lav, må løsningen være ekstremt enkel for at han eller hun skal orke å gjennomføre handlingen.
Denne modellen er særlig relevant for Veier videre, fordi den viser hva som må til for å få brukeren til å gjennomføre en ønsket handling.
Veier inn handler om at brukeren må ha motivasjon, evne og en trigger for å komme til løsningen din.
Anbefalt ressurs: BJ Fogg: Tiny Habits (Virgin Books, 2020)
Gjennomføringsgrad
Gjennomføringsgrad er et mål på hvor stor andel av brukerne som får til å gjennomføre en gitt brukeroppgave. Dette måles typisk ved hjelp av en spesialutformet spørreundersøkelse i tjenesten. Brukerne får beskjed om å prøve å gjennomføre det de kom for å gjøre, og de skal etterpå besvare undersøkelsen. Her oppgir de om de fikk til å gjennomføre oppgaven eller ikke, hva som eventuelt var problemet og hva de eventuelt vil gjøre videre.
Resultatet av undersøkelsen er et dashbord som gir oversikt over etterspørsel og gjennomføringsgrad for hver brukeroppgave. Dermed kan du jobbe systematisk med å forbedre de viktigste oppgavene og se på gjennomføringsgraden om du lykkes eller ikke.
Etterspørsel og gjennomføringsgrad for brukeroppgaver er de to beste måltallene for å jobbe kontinuerlig med å forbedre kjernene dine.
Anbefalt ressurs: Task analytics (taskanalytics.com)
Se også: kjernemodellen.no/brukeroppgaver
«Headless» publisering
Den tradisjonelle tilnærmingen til digital publisering har vært å plassere ulike innholdselementer på en nettside og oppdatere denne siden i et publiseringssystem. Problemet er at presentasjonen blir låst til nettsiden, og at hver nettside må vedlikeholdes for seg.
Alternativet er å jobbe «headless», altså at alt innhold vedlikeholdes i ett og samme system og kan publiseres på tvers av kanaler og formater. Opphavet til begrepet headless er at «hodet» – altså frontend, som for eksempel et nettsted – er løsrevet fra «kroppen» – altså backend, som for eksempel et publiseringssystem.
Innholdet i et headless-system kan være både tekst, bilder, video og dynamiske data, og det kan hentes fra ulike databaser, fagsystemer eller publiseringssystemer. Det kan presenteres som tekst, eller det kan leses opp av Siri, og du kan bruke det både på nettsiden, i appen og i chatboten.
I kombinasjon med et designsystem er headless framtidens modell for innholdsforvaltning, men forutsetningen er at du har en god innholdsmodell (se side 143).
Headless-perspektivet passer godt inn i krysskanaltilnærmingen i kjernemodellen. Fordi du utformer kjerneinnholdet uavhengig av kanal, kan du også vedlikeholde det i ett og samme system.
Ved å ta utgangspunkt i kjernemodellen kommer både de ulike innholdselementene og koblingene mellom dem til syne. Det har derfor blitt mer og mer vanlig internasjonalt å bruke kjernemodellen som utgangspunkt for innholdsmodellering for headless.
Anbefalt ressurs: Ronald Aveling og Knut Melvær: Guide to content modelling (kjerne.link/cmguide)
Hook-modellen
Hook-modellen beskriver en framgangsmåte for å utvikle vanedannende produkter, inspirert av blant andre Pinterest: En intern eller ekstern trigger (for eksempel kjedsomhet eller et varsel i appen) leder til en enkel handling i løsningen (lagre bilde), som igjen gir en variabel belønning (flere tilsvarende bilder). Belønningen motiverer brukeren til å gjøre en investering (lage et pinboard), som igjen legger grunnlaget for en ny trigger.
Veier inn kan være en intern eller ekstern trigger. Veier videre kan gi en (variabel) belønning og en ny investering, noe som igjen kan utløse en ny trigger (vei inn).
Anbefalt ressurs: Nir Eyal: Hooked (Portfolio Penguin, 2014)
Inbound-markedsføring
Inbound-markedsføring handler om å tiltrekke seg kunder gjennom relevant og verdifullt innhold. Målet er å konvertere de potensielle kundene til leads, selge dem produkter og begeistre dem med god oppfølging. Typiske inbound-aktiviteter er kartlegging av kjøpsreisen, utvikling av personaer, innholdsmarkedsføring, søkemotoroptimalisering og konverteringsoptimalisering.
Kjernemodellen ser alle elementene i inbound-markedsføring i sammenheng, og hovedfokuset er på å lage relevant og verdifullt innhold.
Et kjerneverksted er en god modell for samarbeid mellom byrå og oppdragsgiver for utforming av godt innhold.
Anbefalt ressurs: Brian Halligan, Dharmesh Shah: Inbound Marketing (John Wiley & Sons, 2014)
Innholdsdesign
Innholdsdesign er et begrep som ble utviklet av Sara Richards da hun jobbet som Head of Content Design i gov.uk. Hun definerer det slik: «Innholdsdesign er en måte å tenke på. Det handler om å bruke innsikt til å gi brukerne det de trenger, når de trenger det, og på den måten de forventer det.»
Innhold er i dette perspektivet både ord, bilder, design, navigasjon og funksjonalitet. Veldig ofte handler det om noe så enkelt og banalt som ren tekst. Men av og til handler det også om å endre på selve tjenesten, produktet, merkevaren, markedsføringen, strategien eller organiseringen.
Kjernemodellen er innholdsdesign i praksis. Et kjerneverksted handler om å sette innholdet i sentrum gjennom tverrfaglig innholdsdesign. Sammenhengene mellom innholdselementer og strategi, markedsføring, merkevare og organisering blir tydelige når du tar utgangspunkt i kjernen.
Anbefalt ressurs: Sarah Richards: Content Design (Content Design London, 2017)
Innholdsmodellering
En innholdsmodell er en dokumentasjon av ulike typer innhold og hvordan de henger sammen med hverandre. Gjennom å kartlegge de enkelte bestanddelene av innholdet kan du også gjenbruke det samme innholdet på tvers av kanaler. En felles innholdsmodell påvirker hele organisasjonen, og modelleringen bør derfor være en tverrfaglig aktivitet.
Det passer godt å jobbe med innholdsmodellering som en del av et kjerneverksted. Du kan også starte med å fylle ut kjernemodellen når du jobber med innholdsmodellering i andre sammenhenger.
Anbefalt ressurs: Mike Atherton, Carrie Hane: Designing Connected Content (Voices That Matter, 2018)
Se også: kjernemodellen.no/innholdsmodellering
Innholdsstrategi
Kristina Halvorson regnes som opphavspersonen til fagområdet innholdsstrategi. I boken Content Strategy for the Web definerer hun begrepet slik: «Innholdsstrategi handler om å planlegge for utforming, levering og oppfølging (governance) av nyttig og brukervennlig innhold.»
Retningslinjer for prioriteringer, rutiner, organisering, kvalitetssikring og måling nedfelles gjerne i en innholdsstrategi.
Et kjerneverksted er et godt format for å enes om eller justere viktige retningslinjer for en innholdsstrategi.
Kjernemodellen er med på å løfte fram verdien og betydningen av godt innhold for hele organisasjonen.
Anbefalt ressurs: Kristina Halvorson: Content Strategy for the Web (Voices That Matter, 2012)
Jobs to be done
Jobs to be done (JTBD) er et teoretisk rammeverk med litt ulike tilnærminger, men grunnleggende sett handler det om å identifisere kundenes/brukernes «jobber». En jobb er i denne sammenhengen et bakenforliggende brukerbehov som kunden «leier» et produkt eller en tjeneste for å løse.
Disse jobbene kan løses på ulike måter, og JTBD-tilnærmingen handler om å utvikle og tilpasse produkter og tjenester slik at de løser kundenes jobber bedre. En jobb kan ha flere nivåer, for eksempel kan et grunnleggende behov (gjerne kalt aspiration eller big jobs i JTBD) komme til uttrykk gjennom konkrete brukeroppgaver (gjerne kalt little jobs eller micro jobs).
Brukeroppgavene du arbeider med i kjernemodellen, er som regel jobber på et lavere nivå (little jobs / micro jobs).
JTBD kan også være et godt rammeverk for å jobbe med strategi, brukerbehov og prioritering av kjerner i forarbeidet til et kjerneverksted.
Anbefalt ressurs: Jim Kalbach: The Jobs To Be Done Playbook (Two Waves, 2020)
Konverteringsoptimalisering
Konverteringsraten for en tjeneste er andelen av brukerne som gjennomfører en ønsket handling – for eksempel å kjøpe et produkt eller å abonnere på et nyhetsbrev. Konverteringsoptimalisering handler om alle tiltak som bidrar til å øke konverteringsraten – for eksempel å prioritere handlingsdrivere eller å skrive om innholdet. Tilnærmingen har blitt kritisert for å ikke se optimaliseringen i sammenheng med trafikkskapende aktiviteter som inbound-markedsføring.
Kjerneinnhold og Veier videre er konverteringsoptimalisering i praksis. Du kan for eksempel sette et konverteringsløp med Veier inn og Veier videre gjennom flere kjerner og jobbe med å optimalisere kjerneinnholdet for hvert av stegene.
I tillegg til konvertering tar kjernemodellen også med trafikkskapende aktiviteter (f.eks. inbound-markedsføring) gjennom Veier inn.
Anbefalt ressurs: Jim Kalbach: Mapping Experiences, 2. utgave (O'Reilly, 2021)
Kundereise
En kundereise (også kalt brukerreise) er en visuell framstilling av hvordan en kunde/bruker tenker og handler i ulike deler av for eksempel en kjøpsprosess. Ved å lage en kundereise kan du få oversikt over hele prosessen og se hvor brukeren støter på problemer, og hvor det er muligheter for forbedring.
Stedene der kunden interagerer med virksomheten, kalles gjerne kontaktpunkter og kan være for eksempel nettsidene, appen eller en telefonsamtale. Tanken er å gripe tak i problemene og fikse dem, men utfordringen er ofte at kundereisen blir hengende på veggen eller liggende i en krok på kontoret etter at kartleggingen er ferdig.
Kjernemodellen er en praktisk måte å «ta kundereisen ned på jorda» på ved å designe for ett og ett kontaktpunkt – eller én og én kjerne, om du vil.
Du kan også jobbe med én og én fase i kundereisen.
Hvis du kobler kjernene dine gjennom Veier inn og Veier videre, kan du over tid bygge en større kundereise.
Kundeservice – logging og medlytt
Kundeservice er ofte en undervurdert kilde til innsikt om brukerne. Logging og kategorisering av kundehenvendelser gir en god indikasjon på hva som er de største problemene kundene sliter med. Medlytt på kundeservice, altså at du setter deg ned en hel eller halv dag og lytter på hva kundene spør om og hva kundeservice svarer, er en god måte å få innsikt i brukerbehov på.
Både medlytt og kundeservicelogger er gode indikasjoner på hva som er brukernes toppoppgaver.
Medlytt gir deg også gode innspill til hvordan du kan utforme kjerneinnhold.
Se også: kjernemodellen.no/mikrotest
Lean value tree
Lean value tree er et verktøy for å få til bedre samsvar mellom hvordan strategiske mål blir oppfattet og hvordan de blir gjennomført i en organisasjon. Metoden beskriver et målhierarki fra det strategiske til det taktiske nivået: ambisjonen (mission) peker ut den overordnede retningen, målene beskriver de viktigste satsningsområdene, bets er en samling av hypoteser om hvordan målene kan nås, og initiativer er konkrete eksperimenter og leveranser som skal levere på ulike bets. Hvert nivå har tilknyttede nøkkeltall, slik at man hele tiden skal kunne se om man er på riktig vei.
Relevante mål og nøkkeltall fra Lean value tree kan brukes som mål for løsningen.
Fordelen med å bruke kjernemodellen er at du i tillegg balanserer målene mot brukeroppgaver.
Anbefalt ressurs: Jim Highsmith, Linda Luu, David Robinson: Edge (Addison Wesley, 2019)
Mikrotesting
Mikrotesting er en enkel metode som hjelper deg å teste om en tekst du har skrevet, er forståelig og løser brukeroppgavene. Metoden er utviklet av Laura Arlov i Skatteetaten.
Framgangsmåten er at du viser den første delen av teksten til en «testperson» og spør hvilke spørsmål vedkommende ville forvente å få svar på i teksten. Deretter viser du resten av teksten og ber testpersonen om å kommentere om han eller hun fikk svar og hva som kan forbedres. Testen kan gjennomføres både fysisk og for eksempel over telefon og e-post.
Det er naturlig å teste om kjerneinnholdet løser brukeroppgavene med mikrotesting.
Se også: kjernemodellen.no/mikrotest
Objectives and Key Results
Objectives and Key Results (OKR) er målstyringsverktøy utviklet i Google. Systemet består av et enkelt målhierarki som er velegnet til å skape eierskap og engasjement rundt målbare mål i organisasjonen. Et objective er et ambisiøst, overordnet mål – gjerne kalt en ambisjon – som gir en kvalitativ beskrivelse av hva teamet ønsker å oppnå. Key Results er de målbare nøkkelresultatene som viser om teamet er på vei til å oppfylle ambisjonen.
Både Objective og relevante Key Results bør være med i Mål for løsningen.
Anbefalt ressurs: Christina Wodtke: Radical Focus, 2. utgave (Cucina Media, 2021)
Parskriving
Parskriving er et effektivt alternativ til å skrive tekstutkast som går fram og tilbake på e-post med endringer, kutt og tillegg. Når fageksperter og kommunikatorer sitter sammen og skriver, kan de lage både første, andre og tredje utkast samtidig. Samtidig etablerer de tillit og forståelse til hverandre, og de får felles eierskap til resultatet.
Parskriving foregår ved at to skrivepartnere sitter sammen ved en felles skjerm og bytter på å skrive innholdet. Den som ikke skriver, leser høyt, stiller spørsmål, foreslår endringer og ser innholdet fra et brukerperspektiv. Skrivepartnerne bytter roller ofte, slik at de skriver omtrent like mye hver.
Jobbing med kjerneinnhold er parskriving i praksis, der et kjernepar jobber videre med en tekst basert på en felles forståelse gjennom kjernemodellen.
Det er naturlig å bruke parskriving i etterkant for å ferdigstille innholdet dere startet på i kjerneverkstedet.
Dere kan også bruke metoden når som helst som en del av daglig drift og innholdsforvaltning.
Dere kan også bruke en minivariant av kjernemodellen som er spesielt utformet for parskriving. Denne finner du på kjernemodellen.no/minimal.
Anbefalt ressurs: Ove Dalen, Christine Calvert: Skriv godt, bli forstått (Universitetsforlaget, 2021)
Se også: kjernemodellen.no/parskriving
Personaer og scenarioer
Personaer er en metode som går ut på å utvikle representative brukerprofiler basert på brukerinnsikt. Disse kan fungere som et felles referansepunkt for en arbeidsgruppe, slik at de har et empatisk bilde av brukerne de jobber for. En persona kan også ha ulike tilknyttede scenarioer for bruk av tjenesten.
Du kan utvikle personaer som en del av forarbeidet til et kjerneverksted og tildele en persona til hvert kjernepar.
Hvis flere kjernepar jobber med den samme kjernen med forskjellige personaer, får du et mer komplett bilde av hvilke behov kjerneinnholdet må dekke.
Du kan også lage et scenario med typiske brukeroppgaver for en persona.
Anbefalt ressurs: Alan Cooper: The Inmates Are Running the Asylum (Sams Publishing, 2004)
Prioriteringsverksted
Et prioriteringsverksted er et workshopformat der folk med kundeinnsikt og folk med beslutningsmyndighet jobber sammen om å velge ut de viktigste kjernene innenfor et kjerneområde.
Et kjerneområde kan for eksempel være et strategisk satsningsområde, et område av intranettet, et helt nettsted eller en større del av en kundereise.
Forarbeidet til workshopen består av å kartlegge viktige strategidokumenter og skaffe innsikt i brukerbehovene. Basert på dette prioriterer dere mål, målgrupper og brukeroppgaver og velger ut hvilke kjerner det bør jobbes med. Til slutt kan dere planlegge sammensetning av kjernepar og gjennomføring av selve kjerneverkstedet.
Metoden er utviklet av forfatterne og inngår gjerne som forarbeid til et kjerneverksted.
Se også: kjernemodellen.no/prioriteringsverksted
Søkeord- og søkelogganalyse
En søkeordanalyse er en analyse av hvilke ord folk søker etter på Google, og en slik blir vanligvis gjennomført i forbindelse med søkemotoroptimalisering av et nettsted. Søkelogganalyse er på sin side en analyse av søkeordene som blir brukt i en intern søkemotor.
Begge tilnærmingene er gode for å finne ut hva som er brukernes søkeord under Veier inn, og som hjelp til å komme fram til de viktigste brukeroppgavene.
Søkemotoroptimalisering
Søkemotoroptimalisering (SEO) handler om alle tiltak som gjør det lettere å finne produktet eller tjenesten din gjennom (primært) Google-søk. Dette innebærer blant annet å gjennomføre søkeordanalyser for å se hva folk søker etter og å optimalisere innholdet ut fra dette. I tillegg handler det om teknisk optimalisering og tilpasning til Googles stadig endrede algoritmer.
Søkeordene du definerer under Veier inn, og måten du tilpasser kjerneinnholdet er SEO i praksis.
Anbefalt ressurs: moz.com/beginners-guide-to-seo
Toppoppgaver
Toppoppgavemetodikken (engelsk: top tasks management) er utviklet av Gerry McGovern, som har gransket webstatistikker og søkelogger og gjennomført egne undersøkelser i over 20 år. Hver gang har han sett det samme mønsteret, nemlig at noen få brukeroppgaver har står for en ekstremt stor andel av etterspørselen. Dette er toppoppgavene – de brukeroppgavene som er aller viktigst for de aller fleste brukerne. Samtidig er det veldig mange brukeroppgaver som bare noen få, eller til og med ingen, er interessert i – dette er mikrooppgavene.
Likevel bruker mange organisasjoner store ressurser på mikrooppgavene, ofte mer enn på toppoppgavene. Eksempelvis hadde microsoft.com på et tidspunkt 10 millioner nettsider, der 7 millioner av dem aldri hadde blitt sett av andre enn dem som lagde siden. Toppoppgavetilnærmingen går ut på å identifisere toppoppgavene og løse disse så bra som mulig, samtidig som man systematisk sletter mikrooppgavene.
Toppoppgavene er den beste måten å identifisere hva som er de viktigste kjernene i tjenesten din på.
Mikrooppgavene forteller deg hvilke deler av tjenesten din som stjeler ressurser og ødelegger for toppoppgavene.
Du kan også måle gjennomføringsgraden for toppoppgavene (se side 141).
Anbefalt ressurs: Gerry McGovern: Top Tasks – A How-to Guide (Silver Beach, 2018)
Se også: kjernemodellen.no/toppoppgaver