Gratis utdrag · ope for alle

Les første kapittel av boka

Introduksjonen, føreordet av Gerry McGovern, historia om kjernemodellen og dei sju utfordringane alle som lagar digitale tenester, kjenner seg att i.

Omslaget til boka Kjernemodellen

Introduksjon

Hvem bør lese denne boka?

Dette er boka for deg som ønsker deg en praktisk metode for å lage brukervennlige nettsider, produkter og tjenester med høy strategisk verdi.

Det er ikke så farlig hva slags stillingstittel du har.

  • Kanskje er du konsulent, kanskje er du nettredaktør, kanskje er du kommunikasjonsrådgiver.
  • Kanskje er du UX-designer, tjenestedesigner eller informasjonsarkitekt.
  • Kanskje kaller du deg innholdsstrateg, innholdsrådgiver eller innholdsdesigner.
  • Kanskje er du prosjektleder, produkteier eller smidigcoach.
  • Kanskje jobber du med inbound-markedsføring, reklame eller forretningsstrategi.
  • Kanskje er du en leder som ønsker å få resten av organisasjonen til å forstå hva som er viktigst, både for kundene og for virksomheten.

Eller kanskje jobber du med noe helt annet, men er likevel opptatt av å levere gode digitale produkter og tjenester.

Kjernemodellen er designtenkning i et nøtteskall.

Hva handler boka om?

Boka handler om kjernemodellen, en praktisk metode for å lage bedre innhold for digitale produkter og tjenester. Modellen kombinerer elementer fra brukeropplevelse (også kalt UX-design), tjenestedesign, forretningsstrategi, atferdsdesign og innholdsdesign i et enkelt og fleksibelt rammeverk. Eller designtenkning i et nøtteskall, om du vil.

Kjernemodellen kan brukes ved oppstarten av et prosjekt for å sørge for at alle har en felles forståelse av hva som skal lages, men den fungerer like bra for den daglige driften av en nettredaksjon eller som et smidig verktøy i et tverrfaglig team.

Metoden har blitt kontinuerlig finpusset og videreutviklet basert på tilbakemeldinger og praktiske erfaringer gjennom 15 år. Under koronaperioden har modellen også blitt tilpasset en ny arbeidshverdag med økt nettbasert samhandling – den kan brukes analogt, heldigitalt eller som en hybrid.

Boka gir deg en komplett beskrivelse av metoden og hvordan den kan brukes til å samarbeide om å gjøre gode prioriteringer i din egen organisasjon. Hvis du allerede har brukt modellen, vil boka gi deg en bedre forståelse av metoden. Du finner en rekke eksempler, og du vil også oppdage hvordan du kan ta i bruk modellen på helt nye måter.

Begrepene innhold, produkt og tjeneste handler egentlig om det samme.

Innhold, produkt eller tjeneste?

Kjernemodellen handler om å lage bedre innhold for digitale produkter og tjenester. Overgangen mellom disse tre begrepene er glidende. Et digitalt skjema kan for eksempel like gjerne omtales som et produkt, en tjeneste, en nettside eller en applikasjon – eller simpelthen som digitalt innhold.

Begrepene brukes også om hverandre, avhengig av hvilken organisasjon du jobber i eller hvilken fagkompetanse du har. Mange opplever dette som forvirrende. Det følgende er et forsøk på en oppklaring.

Hva er en tjeneste?

Begrepet tjeneste kan defineres på mange måter. Kommunenes sentralforbunds veikart for tjenesteinnovasjon beskriver det som «noe som oppstår i møtet mellom de som bruker og de som yter tjenestene.» Slike tjenester kan være både analoge og digitale. Begrepet knyttes ofte til offentlige tjenester, men kan like gjerne brukes om kommersielle digitale produkter.

Hva er et digitalt produkt?

Et digitalt produkt beskrives gjerne som «et produkt som ikke har en fysisk form, men som selges eller leveres digitalt.» For tiden er det populært å bruke begreper som produktområder, produktledelse og produktteam, men du kunne like gjerne sagt at du jobber med en digital tjeneste.

Innhold er alt det som må til for å oppfylle et brukerbehov.

Hva er innhold?

Når vi bruker begrepet innhold i denne boka, mener vi mye mer enn tekst på en nettside. I boka Content Design skriver Sarah Richards at innholdsdesign handler om «å gi brukerne det de trenger, når de trenger det, på den måten de forventer det.»

Vi tenker på innhold som det som må til for å oppfylle et brukerbehov. Det kan være ord, bilder, animasjoner, designelementer, menyer, hjelpetekster og funksjonalitet. En database kan ikke fungere uten innhold, og design uten innhold er bare dekorasjon. Kommunikasjon og markedsføring rundt et produkt eller en tjeneste er også innhold.

Alt handler om å lage bra ting som løser brukernes oppgaver og når strategiske mål.

Hva er poenget?

Egentlig er det uvesentlig hva du velger å kalle det. Kjernemodellen ser begrepene i sammenheng, som ulike sider av samme sak. Det du ønsker, er uansett å lage noe bra som løser brukernes oppgaver og gjør at du når dine strategiske mål.

Forord

Gerry McGovern

Gerry McGovern er opphavsmannen til Top Task Management og har skrevet åtte bøker om digitalt innhold, toppoppgaver og digital transformasjon. Den siste boka hans heter World Wide Waste og er et oppgjør med digital sløsekultur og meningsløs publisering på nett.

Kjernemodellen setter mennesker først og er dermed et frontalangrep på tradisjonell tenkning rundt ledelseshierarkier og ovenfra–ned–modeller. Den hjelper deg å utforske og utvikle strategier basert på hva som er viktig for kunder, innbyggere og ansatte. Den hjelper deg å lage bedre tjenester gjennom å gi deg en krystallklar forståelse av hva kundene dine ønsker å gjøre. Den ignorerer på ingen måte de strategiske målene dine, men hjelper deg å se sammenhengen mellom målene dine og de oppgavene brukerne ønsker å gjennomføre.

Hvis du har vært involvert i digitale utviklingsprosjekter, vil du umiddelbart forstå utfordringene denne boka tar opp. Den gir deg metoder for å overvinne organisasjonsego og silotenkning. Den viser deg også hvordan du kan utvikle nettsteder, apper og tjenester som er lette for folk å finne og gjør at de enklest mulig kan gjennomføre de viktigste oppgavene sine.

Kjernemodellen er utviklet av Are Halland, en nordmann med enorm erfaring i å utvikle suksessfulle nettsteder og apper. Han peker direkte på årsakene til at tjenestene vi lager, ikke fungerer: egosentrerte forsider, enorme mengder råttent innhold, navigasjon som ville satt Sherlock Holmes ut av spill og interne søkemotorer som spyr ut irrelevante resultater. Dette er universelle utfordringer. Løsningen han presenterer, er like enkel som den er radikal: Sett mennesket først. Lag tjenester basert på brukernes oppgaver, ikke organisasjonens innbilte behov. Radikalt. Hardt. Essensielt.

Design fra innsiden og ut – basert på det som betyr mest for brukerne, og som samtidig er balansert mot organisasjonens mål. Fokuser knallhardt på kjernen, i stedet for å bli opphengt i de lettvinte, men verdiløse måtene å lage avsendersentrerte forsider, maler og informasjonsstrukturer med elendig innhold på.

Start med det viktigste, nemlig brukeroppgaven. Oppdag kundenes reise mot å løse oppgavene. Hvor starter de? På Google? Hvilke ord bruker de? Finn de gode veiene inn. Og deretter veien videre. Hvor vil oppgaven lede dem? Hvor går de videre? En kjøpsprosess? En telefonsamtale til legen? Fylle ut et søknadsskjema? Ingen kjerne er en øy. Den må ha veier inn og veier videre.

Tverrfaglig design er helt essensielt i dag. Det er dette kjernemodellen handler om. Om å få ulike avdelinger og fagkompetanser til å samarbeide om å smelte sammen brukernes oppgaver med organisasjonens mål. Det finnes ingen annen måte å lage de beste brukeropplevelsene på.

Sømløst, krysskanal, teknologiuavhengig. Hvis du virkelig ønsker å gjøre det enkelt for kundene, må du bryte ned siloene i organisasjonen. Kjernemodellen gir deg verktøyene for å få det til.

Dette er en bok for pionerer – for dem som virkelig ønsker å utgjøre en forskjell, dem som vil gjøre ting bedre for både kundene og organisasjonen. Den utfordrer det tradisjonelle ledelsesperspektivet. Så det er en farlig bok. Du kan få trøbbel hvis du leser den. Og enda mer trøbbel hvis du gjennomfører ideene i den.

Men hvis du er lei av gamle modeller, fordi du vet at de ikke fungerer, så er dette boka for deg. Hvis du er lei av elendig innhold, nytteløse redesign og selvsentrerte forsider, så er dette boka for deg.

Kjernemodellen virker. Du finner bevisene her. Men enda viktigere: Du finner metodene som lar deg lage digitale tjenester som hjelper organisasjonen med å lykkes gjennom å sette brukerne først.

Gerry McGovern

Historien om kjernemodellen

Kjernemodellen ble utviklet så tidlig som i 2006. På den tiden jobbet begge forfatterne som seniorkonsulenter etter å ha jobbet med fagområdene digital kommunikasjon, strategi og design i nesten ti år.

Monas vei dit hadde gått via en master i psykologi med spesialisering i atferdspsykologi og organisasjonspsykologi. Are hadde master i medievitenskap med fordypning i hypertekstretorikk og hadde jobbet flere år som nettjournalist og informasjonsarkitekt.

I 1999 møttes våre veier i digitalbyrået IconMedialab, der vi var med på å bygge et tverrfaglig fagmiljø som dekket områdene brukskvalitet, design, innhold, teknologi og strategi. Vi utviklet innovative forretningsmodeller, komplekse portaler og informasjonstunge nettsteder med titusenvis av sider.

Samtidig følte vi at det var noe helt grunnleggende som skurret. Mange av prosjektene vi jobbet med, ble dundrende fiaskoer. Andre resulterte i prisvinnende løsninger som likevel ikke fungerte særlig bra når de skulle tas i bruk av organisasjonen og av sluttbrukerne – altså i virkeligheten.

Problemet var at alle snakket forbi hverandre.

Problemene var sammensatte, men grunnleggende sett handlet det om at kunder og konsulenter, siloer og fagområder hele tiden snakket forbi hverandre. Marked, kommunikasjon, IT og konsernledelsen var på forskjellige planeter. Designere og teknologer befant seg i forskjellige solsystemer. De som jobbet med strategi, skjønte lite av brukerperspektivet, og de som jobbet med brukeropplevelse, forsto ikke forretningsbehovene.

Prosjektene ble dessuten ofte ekstremt komplekse. De enkle og innlysende grepene glapp fra oss. Innholdet – svarene som brukerne var ute etter – ble fullstendig oversett til fordel for glansede forsider, digre informasjonsstrukturer og den hotteste teknologien.

Det var som et resultat av denne frustrasjonen at Are utviklet kjernemodellen som metode. Svaret på utfordringene var å snu perspektivet og starte i den andre enden. Ved å ta utgangspunkt i kjernen – altså innholdet brukerne er ute etter – unngikk vi avsporingene med forsidefikling, strukturer og teknologitrender og kunne konsentrere oss om det som reelt sett var viktig.

Det samme perspektivet fungerte også gjennom hele kundereisen og innenfor alle de forskjellige kanalene vi jobbet med, enten det handlet om nettsider, søkeresultater på Google eller en video på YouTube.

Svaret på utfordringene var å snu perspektivet.

Mona så umiddelbart verdien av kjernemodellen som samarbeidsverktøy og etablerte kjernemodellen som en workshopmetodikk. Gjennom et «kjerneverksted» ble det enklere for alle involverte å se de samme sammenhengene på et tidlig tidspunkt. Kjernemodellen fungerte dermed også som en felles kommunikasjonsplattform på tvers av ulike fagområder.

Senere tok vi med oss kjernemodellen inn i digitalbyrået Netlife Design, der vi i flere år var med på å teste ut og utvikle metoden gjennom kundeprosjekter. Mange av perspektivene i boka er sterkt inspirert av denne tverrfaglige tenketanken.

Modellen har hele tiden også vært tilgjengelig for alle, og den har etter hvert blitt testet i skyttergravene gjennom hundrevis av prosjekter på tvers av ulike bransjer, sektorer og landegrenser.

Det gleder oss å se at den enkle modellen vår i dag brukes aktivt i både store og små bedrifter og organisasjoner, blant andre

  • store bedrifter som Telenor, Gjensidige og DNB
  • startups som Confrere og dCompany
  • frivillige organisasjoner som Kreftforeningen og Naturvernforbundet
  • statlige aktører som Kompetanse Norge og NVE
  • konsulentbyråer som Netlife Design, Bouvet og Northern Beat

Kjernemodellen brukes i store og små kommuner, og den er helt sentral i hvordan Oslo kommune organiserer og vedlikeholder nettsidene sine.

I det store utland har modellen vært brukt av blant andre irs.gov, gov.us, City of Philadelphia og EU-kommisjonen, og den er særlig populær i det internasjonale innholdsstrategimiljøet. I økende grad blir den også brukt til innholdsmodellering for publiseringsplattformer som er såkalt «headless» (se side 142).

Selv har vi i de senere årene jobbet både som konsulenter og fra innsiden av store private og statlige organisasjoner. Gjennom alle prosjekter vi har vært involvert i, har vi erfart at kjernemodellen har blitt mer og mer aktuell etter som årene har gått.

I sin natur er kjernemodellen tidløs.

I sin natur er kjernemodellen tidløs: Brukere vil alltid ha spørsmål, og virksomheter må alltid levere gode svar gjennom godt innhold for å nå sine egne mål.

Vær så god, her er kjernemodellen!

Sju utfordringer

Alle ønsker å ha suksess. Ingen ønsker å levere dårlige produkter og tjenester. Aller helst vil du lage bra ting som brukerne dine elsker og som oppfyller strategien, og der både ledelsen og resten av organisasjonen ser verdien av det du gjør.

Samtidig blir de ytre kravene stadig tøffere. Brukerne av digitale tjenester kan være nådeløse. For private bedrifter er de internasjonale konkurrentene bare ett klikk unna. For offentlige virksomheter skal det bare en ørliten glipp til før en innbygger misforstår en plikt eller en rettighet.

Den strategiske betydningen og effektivitetskravene øker. Og mens tjenestene hele tiden må gjøres enklere ut mot brukerne, blir de stadig mer komplekse på baksiden. Innholdet som presenteres i digitale kanaler, må løse brukernes oppgaver effektivt.

Dessverre er det noen utfordringer som gjør alt dette vanskeligere.

Vi snakker forbi hverandre.

1. Babelsk forvirring

Ulike avdelinger, nivåer og fagkompetanser i organisasjonen har ofte hver sine perspektiver på problemene. De har forskjellig terminologi og ulike kriterier for hva som er gode løsninger.

Resultatet er gjerne at du sitter i endeløse møter og diskuterer, mens folk egentlig bare snakker forbi hverandre. Når du i tillegg må samarbeide med andre organisasjoner, enten det er konsulentbyråer eller andre statlige aktører, øker problemene ytterligere. Mer kommunikasjon løser ikke nødvendigvis problemet.

For å få det til må dere jobbe sammen på tvers. Samarbeid i tverrfaglige og smidige team er den riktige retningen å gå i, men dette kan samtidig skape nye problemer.

Vi optimaliserer for én og én kanal om gangen.

2. Nærsynt optimalisering

Det er lett å få tunnelsyn på det du selv jobber med til enhver tid. Trolig jobber du og teamet ditt med et avgrenset produktområde eller en spesifikk kanal eller teknologi. Dette virker kanskje effektivt, men det gjør det lett å glemme de delene av tjenesten du ikke jobber med.

Derfor er det ofte bare kunden som opplever helheten i tjenesten. Kundereisen går nemlig på tvers av produktene, kanalene og teknologiene våre: fra et nyhetsbrev eller et søkeresultat på Google via nettsidene og videre til innloggede tjenester.

Problemene oppstår ofte fordi man optimaliserer for én og én kanal om gangen: Du jobber enten med de sosiale mediene, med chatboten eller med nettsidene.

Vi mister prioriteringene av syne.

3. Tilfeldige prioriteringer

Skal du bruke ressursene dine på å løse et stort problem for 90 % av brukerne eller på å skrive en nyhetssak om at en minister har besøkt et fjøs på Sunnmøre?

Mange står daglig midt oppe i slike valgsituasjoner, men mangler mandat og gode nok verktøy til å argumentere for prioriteringer som burde være himmelropende innlysende.

Selv om alle egentlig ønsker å forbedre løsningene sine over tid, ender de likevel opp med brannslukking i det daglige. Derfor brukes det mye ressurser på å jobbe med ting som hverken har verdi for brukerne eller for virksomheten:

  • Nettredaktører har sin fulle hyre med å motstå tilfeldige innholdsbehov som popper inn fra siden og/eller ovenfra.
  • Mange produktteam bruker tid på å utvikle avansert funksjonalitet som ikke tilfører verdi til løsningen.
  • Prioriteringer på tvers av kanaler skjer ofte mer eller mindre tilfeldig.

Vi redesigner uten at det gir effekt.

4. Nytteløse redesign

Gjennom våre 25 år i bransjen har vi sett et tydelig mønster i hvordan nettsteder og intranett blir redesignet hvert 3.–5. år, ofte uten at det gir reell effekt. Mønsteret er omtrent slik:

Utgangspunktet er gjerne at frustrerte brukere ikke finner svarene de leter etter på nettstedet. I stedet drukner de i dårlige tekster, store strukturer og håpløse internsøk. Kundeservice fortviler, og misnøyen vokser i organisasjonen. Derfor blir det innkalt et eksternt byrå for å gjøre en redesign.

Byrået lager designskisser med «lorem ipsum» og «her kommer innhold», mens organisasjonen henger seg opp i forsiden og det grafiske designet. Til slutt i prosessen kommer man på at det også må lages innhold, så man setter enten i gang en hasteprosess med å skrive nytt innhold eller man bare overfører det gamle rælet. Nettstedet lanseres, og alle puster lettet ut og går tilbake til «det egentlige arbeidet» sitt.

Over tid blir innholdet enda mer utdatert, samtidig som det legges til stadig nytt innhold etter tilfeldige prioriteringer. Brukerne finner fortsatt ikke svarene de leter etter, og misnøyen vokser på nytt. Etter noen år er det derfor på tide med redesign igjen, og man setter i gang den samme prosessen uten å ha lært noe som helst av den forrige.

Vi lager halvferdige løsninger.

5. Lanseringer i hurtigtogsfart

Tiden for store redesign er forhåpentligvis snart forbi, men enkelte er i ferd med å bevege seg mot det motsatte ytterpunktet. Idealet er smidig utvikling og kontinuerlige lanseringer, og mange relanserer nå tjenestene sine flere ganger om dagen.

Dette er i og for seg bra, gitt at vi gjør de riktige endringene som gir reell verdi. Det skjer dessverre ikke alltid, fordi hverdagen oppleves som et hurtigtog som fyker av gårde uten at noen får tid til å tenke seg om.

Tankegangen er ofte å lansere halvferdige eksperimenter og «se hva som skjer». Dette brukes til og med som en unnskyldning for å ikke skaffe brukerinnsikt på forhånd. Resultatet er ofte at produkter og tjenester hverken blir godt nok gjennomtenkt på forhånd eller fulgt opp og ferdigstilt i etterkant.

I stedet gyver man hele tiden løs på «det neste nye», der man lanserer stadig nye funksjoner og produserer innhold med lav kvalitet. I mange tilfeller skjer det etter innfallsmetoden, uten forankring i strategi og brukerbehov, og uten at endringene ses i sammenheng med øvrige produkter og tjenester.

Vi glemmer det viktigste – innholdet.

6. Innhold i glemmeboka

Faktum er at innholdet er det første – og av og til det eneste – møtepunktet kunden har med en virksomhet, uavhengig av om møtet skjer på nettstedet, i chatboten, i appen eller i sosiale medier.

Kunden leter ofte etter svar på ganske enkle spørsmål: Hvordan fungerer produktet? Når får jeg svar på søknaden min? Hvem kan jeg kontakte for å få hjelp? Da er det avgjørende at løsningen besvarer spørsmålene, uavhengig av kanalen kunden velger å bruke.

Innholdet er et av de mest forretningskritiske elementene virksomheten din rår over. Likevel kommer det i andre eller tredje rekke i både utvikling og forvaltning av de fleste produkter og tjenester. I den grad det brukes ressurser på innhold, handler det som regel om å pøse ut stadig mer innhold av ymse kvalitet i stedet for å fikse det innholdet som kundene faktisk er ute etter.

Vi koker planeten.

7. Digital forurensning

Internett er fullt av søppel. Digital forsøpling er allerede et stort problem for jordkloden, og problemet øker eksponentielt. Som samfunn produserer vi helt ukritisk enorme mengder data i form av nettsider, videoer og stordata, og vi sletter så å si aldri etter oss. Disse dataene lagres ikke i «skyen», men i enorme serverfarmer som spiser energi.

  • I 2019 fantes det rundt 1,7 milliarder nettsteder, altså et nettsted for hver tredje person på planeten.¹
  • Fra 2003 til 2019 har størrelsen på en gjennomsnittlig nettside økt fra 100 kB til 4 MB, altså en økning på hele 3900 %.²
  • 90 % av verdens nettsider har aldri fått trafikk fra Google.³

I den store sammenhengen kan det føles lite, men for hver unødvendig nettside brukerne dine må bla seg gjennom, øker karbonavtrykket ditt. Hvert unødvendig bilde, hver unødvendig video og hver unødvendig kodelinje som kjøres, forverrer problemet. Nettsider som aldri blir brukt, har også en miljøeffekt, fordi lagring krever energi.

For å unngå å koke planeten må vi redusere det digitale karbonavtrykket vårt. Derfor har vi alle et ansvar for å lage enklere, bedre og mer varig innhold som besvarer reelle brukerbehov.

  1. og 2) Gerry McGovern: World Wide Waste - How digital is killing our planet – and what we can do about it. (Silver Beach Publishing, 2020.)

  2. https://ahrefs.com/blog/search-traffic-study/

Snu perspektivet!

Kjernemodellen er basert på et enkelt prinsipp: Start med svaret. Ved å ta utgangspunkt i svaret brukeren leter etter – kjernen – snur du perspektivet fra å tenke abstrakt til å tenke konkret.

Start med svaret.

Dermed kan du bruke ressursene der de gir best resultater og lage innhold og funksjonalitet som har høy verdi både for brukeren og for virksomheten.

En fleksibel tilnærming

Du vil etter hvert oppdage at nesten uansett utgangspunkt så kan kjernemodellen gi deg et praktisk veikart for å trekke problemstillinger ned på jorda og samarbeide om å lage gode løsninger.

Tjenesten du jobber med, kan like gjerne være en enkel nettside som de digitale kanalene til et stort konsern eller en kompleks offentlig tjeneste. Eller du kan bruke modellen på et produkt, et Facebook-innlegg eller et pushvarsel på SMS.

Kjernemodellen gir deg de gode spørsmålene.

Modellen passer inn under oppstart av utviklings- og (re)designprosjekter. Den fungerer også som et redskap for rask reorientering og kvalitetssikring når du driver med drift, forvaltning og kontinuerlig forbedring over tid.

Kjernemodellen løser ikke alt, men er et enkelt verktøy som spiller godt sammen med andre metoder og tilnærminger. Kjernemodellen gir deg først og fremst de gode spørsmålene. Da gir ofte de gode svarene seg selv.

Et prioriteringsverktøy

Tilnærmingen i kjernemodellen hjelper deg å jobbe fokusert med én og én ting om gangen. Dermed blir det lettere å ta flokete problemstillinger ned på jorda, skjære gjennom og få tingene gjort.

Nøkkelen til prioritering er brukeroppgavene.

Nøkkelen til prioritering er brukeroppgavene – det brukerne kommer til løsningen din for å gjøre. For å nå dine egne mål må du løse brukeroppgavene først.

De viktigste brukeroppgavene leder deg til kjernene dine – de viktigste møtepunktene mellom kunden og virksomheten din. Hvis du skal starte ett sted, skal du starte her.

Et samarbeidsverktøy

Kjernemodellen er også et verktøy for å jobbe sammen på tvers. De enkle begrepene i modellen fungerer som et felles språk mellom ulike siloer, nivåer og fagområder.

Begrepene i kjernemodellen fungerer som et felles språk.

Ved å jobbe helt konkret med innhold og funksjonalitet på en strukturert måte får organisasjonen et felles bilde av hva som skal lages på et tidlig tidspunkt i prosessen. Det sparer deg for problemer senere, og det blir lettere å finne ut hvem som må involveres underveis.

Samarbeidet skjer i form av et kjerneverksted, en workshop uten krav til forkunnskaper. Nettopp derfor er den godt egnet til å forankre prioriteringer og skape eierskap til løsninger innenfor hele organisasjonen.

Etter kjerneverkstedet vil du sitte igjen med konkrete forslag som kan brukes på ulike måter i den videre prosessen. Du har blant annet fått et utkast til en designbrief, en enkel funksjonell spesifikasjon og en god disposisjon for innholdet som må lages.

Kjernemodellen er en kundereise i miniatyr og krysskanal av natur.

Et helhetsperspektiv

Kjernemodellen er både en kundereise i miniatyr og krysskanal av natur. Den hjelper deg å se sammenhengene mellom de ulike kontaktflatene dine, slik at du kan lage tjenester som henger sammen for kundene dine.

Nøkkelen til denne forståelsen er at sammenhengene kommer til syne i ett punkt – kjernen. Det er her kunden møter virksomheten din. Ved å se på tjenesten din fra kundens synsvinkel, i kjernen, kan du også snu perspektivet til resten av organisasjonen.


Slutt på utdraget. Resten av boka viser heile metoden: dei seks elementa, kjerneverkstaden, handlingskort og eit heilt eksempelprosjekt.

Nyheitsbrev

Få fagstoff om kjernemodellen og kvardagsinnovasjon med KI

Nye malar, eksempel frå kjerneverkstader og praktiske KI-grep, rett i innboksen.

Fagstoff om kjernemodellen og kvardagsinnovasjon med KI, nokre gonger i månaden. Du kan melde deg av når du vil.

Are Halland Kontakt

Snakk med Are

Lurer du på korleis de kan bruke kjernemodellen, eller treng de hjelp med ein kjerneverkstad? Ta ein uforpliktande kaffiprat.