Kort oppsummert
- Måla for løysinga er det du og organisasjonen din ønsker å oppnå med løysinga.
- Bryt ned den overordna strategien til noko som det er realistisk å få til gjennom løysinga du lagar.
- Måla bør vere målbare, slik at du kan vite om det du lagar, har effekt.
- Viss du har mål utan tilknytte oppgåver, bør du vurdere dei på nytt, eller sjå om du kan gjere noko smart med Vegar vidare seinare.
Mål for bilforsikring
Eit forsikringsselskap kan for eksempel ha vage, overordna mål som «strukturell vekst», «effektivisering» og «kundetilfredsheit».
Desse måla kan brytast ned til meir sal av forsikringsprodukt, færre unødvendige førespurnader til kundeservice og høgare gjennomføringsgrad for dei viktigaste brukaroppgåvene.
Det er også mogleg å sette måltal på måla.
- Meir sal av bilforsikring
- Måltal: Salet skal auke med 20%
- Færre førespurnader til kundeservice
- Måltal: Talet på førespurnader skal ned med 10 %.
- Høgare gjennomføringsgrad
- Måltal: Fråfallet i bestillingsløpet skal vere mindre enn 30 %.
Dei bør også ta med berekraftsmål, for eksempel redusert karbonavtrykk gjennom betre prioriterte nettsider.
- Redusert karbonavtrykk frå nettsidene
- Måltal: Karbonavtrykket skal vere mindre enn 0,1 g CO2 per oppslag.
Dei kan også sette kvalitative mål:
- Løysinga skal opplevast som trygg
- Blir målt kvalitativt gjennom brukartesting
Mål for Kreftforeningen
Eit eksempel som var vanskeleg å løyse digitalt, var dei overordna måla frå strategien til Kreftforeningen:
- Redusere talet på krefttilfelle i samfunnet
- Auke overlevingsraten for kreftsjuke
- Auke livskvaliteten for kreftsjuke og pårørande
Alle desse er gode mål, men det er ikkje umiddelbart lett å sjå korleis dei heng saman med nettsidene på kreftforeningen.no.
Etter å ha jobba oss gjennom nokre omformuleringar i prioriteringsverkstaden kom vi fram til desse måla for nettstaden:
- Hjelpe kreftpasientar og pårørande å leve med kreft
- Auke kunnskapen om kreft og førebygging
- Meir sjølvbetening (færre førespurnader)
- Fleire donasjonar og meir rekruttering av medlemmer og frivillige
Desse måla var meir konkrete og meir relevante for kva nettstaden kunne løyse, samtidig som dei hadde ein klar samanheng med dei overordna måla.
Mål for varsom.no
Varsom.no er varslingstenesta til NVE om naturfare. Då dei skulle lage mål for løysinga, fann dei dei gjennom ein serie med «Kvifor»-spørsmål:
- Kva er målet for varsom.no? Å informere om naturfare.
- Ja vel, men kvifor skal vi informere? For å varsle dei det gjeld.
- Ja vel, men kvifor skal vi varsle? For å få dei til å forstå farane.
- Ja vel, men kvifor skal dei forstå? For at dei skal handle rett.
- Ja vel, men kvifor skal dei handle? For å redde liv og materielle verdiar.
Det viste seg at å informere og varsle eigentleg var verkemiddel, så no hadde dei eit betre utgangspunkt for å sette opp gode hovudmål og delmål for løysinga:
Mål for løysinga
- Redde liv og materielle verdiar
- Få folk til å handle rett
- Betre forståing av naturfare
Mål for Deichman.no
Eksempel på konverteringsmål for offentleg sektor
Då Netlife Design jobba med nettsidene til Deichman, sette dei opp tre hovudmål med to nivå av delmål som dei kunne sette måltal på:
Ikkje alle måla var relevante for alle kjernane dei jobba med, men kvart kjernepar kunne “plukke” dei delmåla som var mest relevante for sine kjernar.
Slik gjer du det
- Ta tak i strategien og plukk ut dei delane som er relevante for løysinga du skal lage.
- Bryt ned dei overordna måla til konkrete mål for løysinga.
- Prøv å gjere dei målbare ved å sette «auka/fleire» eller «redusert/færre» framfor måla.
- Finn ein god balanse mellom kvalitative og kvantitative mål.
Gode spørsmål
- Kva strategiske mål er mest relevante?
- Kva er det realistisk å få til?
- Heng måla saman med kva brukarane ønsker?
- Har du teke med berekraftsmål for løysinga?
- Har du sjekka om målet eigentleg er eit verkemiddel?